God kveld.
I dag ble to oppskrifter unnagjort. Vi hadde pølser til middag og jeg lagde potetmos på gamlemåten. Varmet opp melk og smør som det stod i oppskriften, ellers gikk dette på rutinen. Mange av halvfabrikata i butikkene er fine å bruke til hverdagsmiddager, men jeg setter aldri mine bein i en pakke potetmos. Der går grensa.

Jeg gjorde ferdig de syltede gresskarene. Sursøt lake ble kokt opp med hel ingefær. Da jeg hadde slått alt over på norgesglass så det ut som gresskarene som ble satt på bordet i min oppvekst, men disse amerikanske halloweengresskarene er grovere og mer trevlete i fruktkjøttet og det blir nok ikke helt det samme. Det er jo ikke sånn at syltete gresskar heller er noen nasjonalrett som er tradisjon over det ganske land, faktisk er det nå kanskje mer fremmedartet enn mange av de rettene våre nye landsmenn har bragt med seg. Da min eks mann spiste middag for første gang i mitt barndomshjem komplimenterte han vertinnen med de gode kålrabibitene, noe som vakte allmenn munterhet. Det var tydelig at syltede gresskar ikke var noen nasjonalrett i Fredrikstad heller.

Under kapittelet sylting, hermetisk nedlegging finnes det en del ord som har gått ut av bruk og som jeg for min del ikke har noen referanse til. Hva er for eksempel portulakk, eller asier? Her må jeg gjøre litt research. Syltete rødbeter blir noe annet. Dem finnes det mange varianter av i ferdige krukker, men når jeg tenker meg om er det lenge siden jeg har sett hele rødbeter i grønnsaksdisken. Hvis jeg fortsetter med å sylte og hermetisere må jeg kanskje ta meg en tur i nærbutikkene og se på utvalget av frukt og grønt.

I boka stå det en oppskrift på sursyltete pærer. Lurer på om dette var dessert eller ble brukt ved siden av kjøttretter, det er vel bare å lage det og smake seg fram til bruksområdet. Dagens kokebøker har rikelig med bilder i farger hvor maten er anrettet med tilbehør. Det blir også en slags bruksanvisning for de som lager den. eldre kokebøker som Haugesund husmorskoles kokebok er helt uten bilder, slik at den hviler tungt på leserens antatte kunnskaper om konteksten. Spørsmålet er om ikke en slik bok burde suppleres med dybdeintervjuer av informanter som også kunne vise i praksis hvordan rettene skulle settes sammen. Var ikke dette egentlig en knall ide for et prosjekt?

Dette må jeg sove på.
Mer i morgen.