Lettvinte horn og syltete rødbeter

Hei.

Etter et langt julebesøk med mye god mat er det ingenting som å komme hjem til tomt kjøkkenskap og slunken lommebok. Heldigvis fantes hvetemel i skapet, og jeg fant en oppskrift som heter Lettvinte horn. Jeg hadde de andre ingrediensene også, nemlig sukker 1ss, bakepulver 2ts, margarin 100gr. og melk 1 1/4dl. Hvetemelet, 250 gr, og alt det tørre siktes sammen, så arbeides (knøs) margarinen inn og melken spes til slutt. Det blir ca. |6 horn og de steikes i 15-20 min i varm ovn.

Noe mer presist er det vanskelig å få ut av den gamle kokeboken, for alt jeg vet refererer den til tiden da vedkomfyr var vanlig. Deigen skulle kjevles ut i tor runde leiver som hver ble delt i 8 snipper som ble rullet ut til horn. Det viste seg at de da ble litt små og tørre i forhold til gjærbakst som hever seg og blir mer luftig. Bakepulver kan være en nødløsning, men det blir ikke helt det samme. Til gjengjeld ble de gode på smak, og ble spist mer som kaker uten noe spesielt på.

Før jul hadde jeg kjøpt noen rødbeter som var blitt liggende i kjøleskapet og vente på sursylting fordi jeg ikke fant krydderet karve som plutselig har forsvunnet fra norske matbutikkers krydderhyller. Da jeg tok turen til tyrkersjappa, kunne han opplyse at krydderet kummin, som er produsert av det svenske Kryddhuset, av mange blir omtalt som karve. Det var karve, og jeg fikk kokt rødbetene og lagt dem på glass med karve mellom lagene og kokende eddik og sukkerlake over. Det er også noe som heter spiskummin, også dette svensk, og anbefalt meg av en svensk dame som var opptatt av vegetariske retter. Så hvorfor er kommin inn i Sverige, mentilsynelatende ut i Norge? Jeg bare spør.

Den obligatoriske ribben

Hei.
Som vanlig før jul ville jeg invitere folk på ribbemiddag. Som vanlig var spørsmålet hvordan få svoren sprø. Dette var tydeligvis ikke noe stress før i tiden, min gamle kokebok nevner ikke svoren med ett ord. Derimot er dette tema i alle moderne oppskrifter. Etter å ha prøvd alle varianter av svoren ned i vann eller ei og hvor lenge har jeg kommet til at det gjelder å passe på, skru temperaturen opp mot slutten og eventuelt bruke grillen. Faren da er ujevn stek og svidde partier, det beste er å få det til uten grillelement, det klarte jeg altså ikke denne gangen, kanskje noen der ute har en garantert metode?

Den obligatoriske ribben.

Prinsefisk.

Hei.
Fint med tips til forvandlingen av en pakke frysetorsk fra en kjedelig firkant til en rett for prinser. Det dreier seg om å trekke fisken i salt vann i 12-15 minutter mens potetene og gulrøttene koker. Så lages lys saus av 30 gr. margarin 1/2 dl mel og 2dl fiskekraft (kokevannet).
En eggeplomme røres inn til slutt sammen med en eggeplomme. Vips oppstår hollandsk saus som ellers bare er å finne i poser fra Toro. Deretter legges fisk, gulrøtter og noen rensete reker på et fat og sausen slåes over. Serveres med poteter og persilledryss.
Bon apétit!

Svinekoteletter og aprikosgrøt.

Hei.
Det er søndag igjen, og jeg hadde koteletter i frysen. I kokeboka står det at jeg skal dele kotelettraden opp i vel fingertykke koteletter. Virkeligheten har liksom blitt en annen, og det dreier seg om å tine kjøttet fort nok. Kotelettene skulle også steikes med griljermel, det dropper jeg. Men det tipset jeg tok var å steike dem sammen med eplebiter og svisker. det begynner å smake av jul. Til fløtegratinerte poteter ble det fortreffelig.

Laget også aprikosgrøt, aprikosene skal ligge i bløt i 1-2 døgn, og kokes opp i bløtevannet, ca. 4dl. Så helles litt saft og potetmelsjevning i, og det hele gis et oppkok.

Kålsalat på en ny måte

Hei.
Til søndagsmiddagen i dag fant jeg en, for meg, ny måte å lage kålsalat på. Det som trengs er en tallerken finsnittet kål, noe jeg hadde. Så skulle jeg varme opp 30 gr. margarin og ha i ett egg sammenvispet med 1/2 s.s. mel, 1 ts. sukker og 1/2 t.s. sennep. Dette helles i en kasserolle og så rørte jeg i mens det tyknet. Samtidig pisket jeg 1 1/2 dl. fløte med noen dråper sitron. Så skulle sausen kjølne før fløten ble rørt inn. etterpå ble kålen rørt inn i sausen.

Frisk og god salat, passer til stekt laks, som vi hadde, men kan nok være godt følge til stekt kjøtt også.
Bon appétit.

Risengrynspudding.

Hei
Det har blitt helg igjen før jeg har fått tid til å lage mat fra Haugesund husmorskoles kokebok. Denne gangen har valget falt på noe som er så gammelt at det til og med var utdatert i min oppvekst på 60- og 70-tallet, nemlig risengrynspudding. Det er tydelig at ris er noe som har vært i det norske kostholdet ganske lenge, og det finnes en del varianter på utnyttingen av rester etter risengrynsgrøten, som har vært vanlig lørdagskost i de tusen hjem. Denne oppskriften handler om å forvandle rester fra lørdag til dessert på søndag, og transformasjonen heter risengrynspudding. Den står i ovnen nå og skal serveres søndag med rød saus til.

Jeg brukte ca 1 dyp tallerk med ferdig kokt risengrynsgrøt, kokte den opp med litt melk og hadde 20 gr. margarin i. Et par dråper sitronsaft ble tilsatt. Så pisket jeg et egg med 2 ss sukker
og rørte inn i grøten. Massen ble helt i smurt og strødd form som stod i ovnen i ca 30 minutter på 200 grader.
God helg!