Råkost

Hei
Det er en del grønnsaker i kjøleskapet, og hva kan være enklere enn å lage råkostsalat. Kål, kålrot og rødbet raspet sammen med sitron og sukker over var veldig godt og friskt.
Da jeg først var i gang fant jeg ut at jeg ville laget italiensk salat. Det er utrolig enkelt og mye bedre enn den som kjøpes i butikken. Revne guklrøtter, kål og eple blandes sammen med skinkebiter eller rester av stek som jeg hadde i dag, og rømme og majones blandes i.
Nydelig og rimelig mat. Mye bedre pålegg en danskepølse og svenskeflesk og mye sunnere!

Kålruletter eller kåldolmar om du vil.

Hei.
I dag laget jeg kålruletter, men det ble litt enklere enn oppskriften fra 50 år tilbake ville ha det. Jeg malte ikke kjøttet med krydder og egg, men brukte innkjøpt farse. Kålbaldene kokte jeg i saltet vann i 10 minutter. Det er morsomt når bladene blir myke og føyelige. Det er en enkel sak å legge litt farse i hvert blad og pakke det inn i et blad. Så legger jeg bare pakken med skjøten ned i gryta og slår kraft over. Sausen venter jeg med til i morgen, den skal også koke i 20 minutter, så da kan det times med potetene.

Det blir muligens ikke så populært hos barna, men her kan jeg lokke med en interteksualitet. Eller rettere sagt en filmreplikk. Da barna var yngre og vi så på filmene om Pippi Langstrømpe var det særlig en scene hvor Tommy og Annika har kommet bort fra Pippi, og de er enormt sultne. De går og fantaserer om kyklingar og - kåldolmar! Det var tider, hvor barna fantaserte om kålruletter, det er tydelig at handlingen utspiller seg før 1970-tallet og pizzaens inntog.
Mangfoldet på matfronten har bare blitt eventyrlig, og det er fint. Men det er også fint å sette pris på norsk tradisjonskost av og til. Så det.

Blomkålsuppe

Hei.
Fint å lage supper når en har kraft i huset. Laget av ordentlig blomkål, purre og selleri. Spedde med kjøtt og grønnsakskraft. Det gjelder det å ikke vanne ut kjøttkraften for mye. Spedde i mel utrørt i smør i gryta. Må nok jobbe litt for å få dreisen på smak og konsistens.
Det var det jeg rakk i kveld

Rislapper

Hei.
Her i huset bruker vi å ha risengrynsgrøt på lørdager, ofte blir det litt rester igjen, og da passer det fint å lage rislapper til kaffen på søndager. For en gangsskyld laget jeg det helt etter boka, og her er ukas oppskrift:
1/2 tallerken risgrøt (rester), 2dl melk, 3 1/2 dl hvetemel, 1/2 ts salt, 1 1/2 ss sukker, 2 egg, ca. 50 gr. margarin. Jeg legger til litt kardemomme for egen regning. Jeg kan garantere for at det faller i smak hos barn og ungdom, dagens stabel forsvant omtrent før de nådde tallerkenen.
Godt med syltetøy eller sukker.

Dypt god natt.

Grønnsaksuppe

Hei.
På en lørdag passer det godt å koke kraft. Det tar mange timer, og en bør være i huset for å passe på at det er riktig temperatur, rett under kokepunktet. Jeg var så heldig å bli dratt ut på tur klokka halv ti, så jeg hadde hele dagen til min disposisjon etterpå. Etter rask gange i marka hadde jeg energi nok til å gå løs på grønnsaksuppa i min gode gamle kokebok. Jeg kokte tre liter kraft av 0,649 kg høyrygg, og brukte ca. en liter i denne suppa som jeg tilsatte ca 100 gram poteter, kålrot, gulrot pluss litt selleri. Jeg skar opp en del av kjøttet som jeg la tilbake i suppa. Resten av kraften og kjøttet gjemmer jeg til noe annet.

Suppe er noe som brukes altfor lite, i alle fall i mitt kjøkken. Jeg hadde en praktikant fra Ukraina som fortalte at de spiste suppe regelmessig i hennes hushold. De kunne til og med ha suppe til frokost, særlig faren hennes likte suppe, og han kunne også ha det med som niste på jobb, så vidt jeg husker. Hun laget bortsj til oss, og den var nydelig, sammensatt av mange grønnsaker i tillegg til den karakterisktiske rødbeten.

Om vinteren passer også suppe godt her i landet. En blir varm innenfra og utover. Ennå er det noenlunde mildt, men før en vet ord av det kan det være godt å ha en suppe på lur.

Fram for suppe nå!

Bønner og flesk.

God kveld.
I dag lagde og spiste jeg en helt ny middagsrett. 250 gr. bacon ble skåret i tynne skiver og halvparten lagt i ildfast form, så ble 175 gram brune bønner (ferdig kokt) lagt oppå, og dekket med resten av baconet. Det hele overøses med 2ss bønnekraft blandet med en ts sirup. Formen ble satt i ovnen på 200 grader og alt var ferdig da potetene var kokt. En frisk salat fulgte til. Det var variasjon i kosten før i tida også, dette hadde et snev av cowboy over seg , og en anelse engelsk frokost (beans on toast). Kystbyer som Haugesund fikk så mange impulser gjennom sjøfarten, så det kan ha påvirket matveien også.

I dag er det ikke alltid så lett å variere ukemenyen. Kollegene mine spør av og til på vei hjem om jeg har et middagsforslag. Når de fire p-er pizza, pølser, pasta og pannekaker er brukt står de litt opprådde. Nå kan jeg altså skilte med en ny bønne og bacon rett.

Men nå venter franskbunken.

kjøtt og bønneragu

Hei.
Til søndags middag ble det altså kjøtt og bønneragu. Brune bønner ble lagt i vann i går kveld og kokt i 45 minutter mens jeg stekte oppskåret kjøtt, løk og sopp som erstattet flesk, men sopp smakte like godt. Da kjøttgryten var ferdig var det nesten synd å helle en masse bønner oppi. Jeg tok omtrent halvparten i gryta, og beholdt resten til en ny oppskrift. Bønneinnslaget minner igjen om tider hvor det var flere munner å mette og maten måtte drøyes. Men det handler kanskje også om at planteproteiner er sunnere enn animalske. Husets kokk er også husets medisiner som i stor grad kan drive forebyggende medisin gjennom sunt kosthold. Selv om jeg vet at barna ikke er så glad i bønner ok jeg sjansen, og de likte det godt. De ga faktisk retten 10 poeng på en skala fra 1-10. En kan også ha godt av å tenke på at bønner er den viktigste middagsingrediensen ved siden av ris for store deler av verdens befolkning. I India for eksempel går det mye i retten "dal" som består av ris, bønner og grønnsaker.

Bønner er også billig mat. I trange tider har det vært viktig å ha noen poser varierte bønner i skapet. Bønner og linser kan også være en god erstatning for kjøttdeig, for eksempel i taco. Med godt krydder smaker det faktisk bedre.

Eplemos

Hei.
Det har gått noen dager siden jeg sist skrev blogg. Jeg har hatt middagsgjester, og roastbiff med fløtegratinerte poteter stod på menyen. Det ble en fulltreffer, servert med noen av de herlighetene jeg har presentert her. Syltete grønne tomater, syltete pærer og gresskar er ikke akkurat noe en får servert til hverdags lenger.

I dag har jeg bare laget eplemos fordi jeg hadde både 600 gr. epler, 60 gr sukker og 3ss vann tilgjengelig. Mosen ligger nå i panna og venter på å tjene som fyll i en kake som jeg baker når jeg får kjøpt inn mel. Det er ikke alltid en har nok ingredienser i huset, og det blir en umulig oppgave å planlegge nye oppskrifter hver dag. Men Julie Powell må ha gjort det, hun som laget alle Julia Childs over 500 oppskrifter på like mange dager.

An apple a day keeps the doctor away heter det. Men god og sunn mat er også god medisin og burde oppvurderes mer. Kineserne lever etter den filosofien at en skal forebygge sykdom ved riktig kosthold og levemåte, en leges innsats kommer altså i forkant av utviklingen og ikke etterpå, slik den vestlige reparasjonsmedisinen er innrettet.

Jeg kommer plutselig på at jeg egentlig hadde lyst til å skrive særoppgave om folkemedisin i gymnaset. Det var historisk særoppgave den gangen. Jeg leste også noen bøker, men emnet ble for uhåndterlig for meg, så jeg endte opp med å skrive om Leonardo da Vinci. Men folkemedisinen legger også vekt på å forebygge, blant annet var eplesidereddik veldig sunt for en mengde ting, husker jeg. Hvis eddik generelt er like sunt, skulle folkehelsen her i huset være sikret takket være ovennevnte sursyltete produkter.
Så er det lørdagskveld igjen.

Sviskekompott

Hei.
Til søndagsmiddag i dag stod biff stroganoff på menyen. Dette er en rett jeg kan huske fra oppveksten, men først da min stemor kom i huset på slutten av 60-årene. Min mor, Kristianiadamen, laget nok ikke noe slikt. I Haugesund Husmorskoles kokebok finner jeg heller ikke denne oppskriften, det var nok noe av det kule og nye som kom inn rundt 70-tallet sammen med noe så eksotisk som brokolli og paprika. På nettet fant jeg mange varianter, alle hadde løk, noen hadde løk og sjampignon og paprika. Min ble enkel, ettersom jeg bare hadde hvitløk i huset, men sausen ble god og jeg hadde ris og grønn salat med ananasbiter i. Det gikk rett hjem. Jeg var spent på om rødgrøten ville falle i smak, og etter et tredjegradsforhør om hva den var laget av, og litt prøvesmaking gikk den ned med melk.

Jeg tenker at i min matlaging har hverdagsdessertene blitt borte. I barndommen husker jeg at det gikk mye i ris og tyttebærsyltetøy med melk, eller flatbrødsoll, altså biter av flatbrød med sukker og melk på. I dag er det sånn etter jobb at en har en nok med å slå sammen en middag på en halv time, å lage dessert i tillegg blir for mye. Men disse hverdagsdessertene tilførte naturlige søtstoffer som frukt og syltetøy, i dag blir det mer til at en velter seg i lørdagsgodt en gang i uka. Jeg har litt sans for en jevnere fordeling av mer naturlig fruktsukker. Så i dag lagde jeg sviskekompott. Sviskene lå i vann natt til i dag, de ble kokt i vannet til de ble møre og tilsatt litt saft, sukker og potetmel. Jeg tenker ikke å skrive kokebok her, så hvis noen ønsker å se detaljene henviser jeg til Haugesund husmorskoles kokebok. Kanskje det går an å google den?
Det må jeg prøve. Så får jeg sette meg til å rette stiler.

Fiskefrikasse og rødgrøt.

Hei
Av og til må vi bare spise fisk. Jeg hadde en pakke torsk i fryseboksen, og nå på slutten av lønna er det greit å kunne handle i frysen. Men hva lager en av en hvit firkant med noe som barn ikke liker? Utrolig nok ga Haugesund Husmorskoles kokebok svaret. Det ble fiskefrikassé, det vil si at en først har smør i gryta, så røtter, jeg brukte gulrøtter og brokolli, så fisken.
Så har en mel og salt og gjentar lagvis. Til slutt slår en fiskekraft eller buljong over. Jeg hadde ingen av delene, så det måtte bli vann, men det smakte veldig godt likevel. Enda er det litt persille igjen i urtebedet, og en kvast over det hele gjorde susen. Det gikk rett hjem hos den yngre generasjon. En fjær i hatten for kokeboka. Jeg kjente hvordan immunforsvaret bare ble kjempesterkt, ingen influensabaselusker behøver prøve seg en gang, langt mindre de svinaktige som herjer nå til dags!

I dag, på lørdag, gjorde vi det lettvint i middagsveien, litt oppvarmet vossakorv som også har ligget i frysen og ventet på en anledning til å bli hentet ut. Nå ble den det og tilberedt med restepoteter og kålrotbiter. Det hele ble toppet med steikt bacon og grov sennep, et helt lite måltid egentlig. Jeg så at min sønn satte pris på litt ordentlig mat før han skulle ut i vennelag. Det er ikke alltid ungdommen har anledning til å sette fram så mye mer enn chips på bordet, så det kan være bra å ha noe vossakorv å gå på.

Jeg ville prøve en hverdagslig dessert, og slo opp rødgrøt i kokeboka. Det var virkelig den enkleste sak av verden å lage. Tre dl rød saft, fire ditto med vann og en spiseseskje sukker. Det som må til uansett fruktgrøttype er potetmel, og til denne saftgrøten kreves litt, så 1/2 dl potetmel oppi. Så er kunsten at alt skal røres ut kaldt, da blir det ingen klumper. Så skal det hele kokes opp og helles i bolle. For å unngå snerk strøes litt sukker på. Vips er desserten klar.

Det er så inspirerende å lage mat på denne litterære måten. Går jeg ikke egentlig inn i en lang tradisjon via Hanna Winsnes' kokebok og Henriette Schønberg Erken til min bestemors lokale variant. Dette er en solid kvinnevitenskap som fortjener å bli holdt høyt i hevd.

Men nå har jeg gjort mitt for i dag.

Havregryn søtsuppe og eplegrøt.

Hei.
Det nærmer seg slutten på måneden, og det stadiet jeg kaller "tom peng pung". For å komme videre med oppskriftene ble det nødvendig å ty til formuleringen "man tager hva man haver". Jeg hadde rød saft, noen rosiner og litt havregryn. Tankene gikk tilbake til den høsten jeg kom flyttende fra Haugesund og begynte i femte klasse på Majorstua skole. Min mor, søster og jeg flyttet inn til min mormor, som bodde i en stor villa ved Frognerparken. Om morgenen kom mormor ned til oss og laget havregryn søtsuppe med rosiner, og jeg syntes det var en nydelig start på dagen. Særlig da det ble vinter, og vinter var det virkelig den gangen. Med varm suppe i magen bega vi oss ut i mørket mellom de store trærne i Frognerparken i retning Colosseum og skolen.

Jeg prøver å gjenskape suppen. Men havregrynene er tatt fra en frokostblanding, og når jeg også skal ha en spiseskje sukker i suppa pluss rosiner blir det litt for søtt. Men godt allikevel. Mange minner kommer tilbake. Vi hadde en hage med mange epletrær og mormor var mye sysselsatt i hagen. Hun høstet frukt og bær, og det stod stadig produkter fra hagen på bordet. En gjenganger var eplegrøten. Den ble brukt til hverdagsdessert, kald og frisk med melk og sukker på.

Da jeg skulle i gang med dagens rett, så jeg at vi hadde epler; potetmel og sukker hadde vi i skapet. Da var det bare å skrelle 500 gr. epler, koke dem opp i 1/2 l vann med 3/4 dl. sukker . Etter kort koketid var eplene møre og jeg rørte ut 1 1/2 ss potetmel i litt vann, trakk grøten av plata og helte i. Så ga jeg det hele et lite oppkok og helte over i skål. Det var ifølge oppskriften viktig å drysse sukker over, så det ikke skulle danne seg snerk.

Så det så. Da gleder jeg meg til hverdagsdessert i morgen.
Takk for i kveld.

Riskrem

Hei
I dag ble det lettvint. Slo sammen rester fra lørdagsgrøten med kremen fra dagens dessert. Det ble riskrem, i tillegg lærte jeg at smaken ble friskere med en halv teskje vaniljesukker. I oppskriften ville de også bruke gelatin, men den kunne spares, hvis kremen var stivpisket. det var den, men gelatin har jeg ikke hatt i huset på årevis. Regner med at det dreier seg om de blanke arkene som danskene kaller for husblass. Det kan ikke ha vært mange ørene å spare på dem, men igjen forteller det noe om økonomien i en husholdning som også var et kvinneanliggende.

I dag laget jeg kebab for første gang i mitt liv. Det ble helt OK, men fulgte bare anvisningene bakpå krydderpakken for shiskebab. Konseptet kan nok forbedres en del.
Lurer på om noen kommer til å lese bloggen min etter hvert. Skal i lall fall fortelle middagsgjestene mine neste uke om den. Så tar de vel en titt i all fall.

Nei, nå er det kveldsnytt alt.

Hei
I dag er det søndag, og jeg pleier alltid å lage noe godt til middag på søndager, som regel blir det dessert også. Godt å ha program. Leste avisa og gikk en tur i skogen, det er flott høstvær og vakre farger. Hadde noen lammekoteletter og bakte poteter liggende. Potetene gjør seg sjølv i ovnen på 200grader. De var store, så de fikk minst halvannen time.

Imellomtiden fikk jeg laget bursdagskake til min sønn og pyntet med krem. Jeg brukte en oppskrift fra et hefte som vi har brukt i mange år. Det er mange fine bilder av ulike kaker til festlige begivenheter. Jeg har aldri laget noe annet enn vafler og rislapper fra Haugesund husmorskoles kokebok. En av grunnene er sikkert at det ikke er bilder av maten, ofte er det bildet som inspirerer til å ta fatt. Datteren min sier at jeg også må ha bilder på bloggsiden min. Hun sier det er andre kjøkkenskrivere som også skriver om mat og som viser bilder av det de lager. Det er noe å tenke på.

Lammekoteletter skulle lages og stelles som oksekoteletter, stod det i boka. Det eneste som skiller framgangsmåten fra det jeg ville gjort selv er at det skulle steke fra 1/2 til 3/4 time under lokk og småsurre i kokende vann. På den måten får en selvsagt god sjy som en kan slå over potetene. Der kommer sausen inn igjen, var det ikke mye mer av det før?Kanskje det ikke var så mye tilbehør til maten, så det ble ekstra viktig å ha saus på potetene. Ellers ville jeg bare stekt i smør og kanskje brukt litt kortere tid.

På søndager bruker jeg også et annet servise enn ellers i uka. Det er noe med å markere en viss høytid. I min barndom husker jeg at vi også kledde oss finere, og at noen av barna i gata kom hjem fra søndagsskole i finstasen og med en liten bok, hvor det var klistret inn gullmerker. Slike bøker hadde ikke vi i vår familie. Det er en journalist fra Haugesund som har skrevet en bok fra den gaten vi vokste opp i. Boka heter Sjetongane i gatå. Kan ikke huske at han har noe kapittel om søndagsskole og finstas, men det var jo en del av bildet. Ikke skrev han om søstera mi og meg heller, bare at det bodde noen unger lenger borti gata som bare var noen små "dretungar", det var vel oss det da.

Men folk flest gikk tur, eller syklet rundt Djupadalen og kom hjem til steik og surkål, som kanskje var det vanligste. Steik er det sjelden jeg har på søndager, men i boka finnes dyresteik, steikt høne, steikt kalkun, kalvesteik, steikt kanin, oksesteik, pinnesteik, svinesteik, svineribbe og steikt tiur. Det kan bli mye god mat på søndager framover.

Fortsatt god søndag.

Poires belle hélène på norsk

Hei
I dag er nettet så treigt at jeg må skrive inn i et worddokument og lagre det. I tillegg til at jeg får trening i matlaging vil jeg også trene meg i skriving. Det er noe med å la fingrene løpe på tastaturet hver dag. Jeg vil jo også skrive faglitteratur innen filologi, men har liksom ikke kommet helt i gang med det. Å skrive om kjøkkenets realiteter faller meg foreløpig lettere.
Så til saken, dagens oppskrift er ”pærer, sursyltet. Oppskriften gjenspeiler tider, hvor frukt var noe som handlet om sesong og tilgang i hagen eller på landet. Folk har sikkert plukket pærer og spist som gale i sesongen, og så sursyltet for å ha tilbehør til andre retter utover vinteren. Det er mye eddik og sukker i laken, og kanel og nellikspiker som gir juleaktige assosiasjoner. Pærene smakte godt, men det kan umulig være dessertpærer som er lagt i en så syrlig lake. Jeg tenker på den gangen jeg kom fra Frankrike og laget ”Poires belle Hélène” til dessert for hele familien. De ble også kokt opp, men lagt i vin så vidt jeg husker.

Nå har jeg tre sursyltete produkter å sette fram til familiemiddagen om noen uker, tomater, gresskar og pærer. Jeg gleder meg til å lage resten av middagen. Det blir roastbiff med rundstekt småløk og fløtegratinerte poteter. Håper alt det sursøte passer til. Jeg må også tenke ut en dessert fra kokeboka. Helst noe som kan lages på forhånd, så det ikke blir så mye stress på en alminnelig onsdag. Har tenkt litt på bordet også. Det kan bli fint å legge på lys duk, og pynte med servietter i høstfarger, høstlige blomster og lys. På dagsrevyen i kveld var det en reportasje om noe som heter hjertevarme, hvor alle helgens dag ble feiret med lys, hjerter og engler visstnok et sted i Bærum. Det var en dame som hadde mistet mannen sin som hadde startet det for å bearbeide sorgen.

Jeg tenker på at det nå er ett år og to dager siden han jeg trodde skulle være min livsledsager døde. Han er borte fra mitt og barnas liv nå, og vi har strevd oss igjennom dette året. Ennå gjenstår å dra til hans hjemby, hvor vi stedte ham til hvile i fjor, for å besøke graven. Han var også så glad i å lage mat, og ofte hentet han ingrediensene direkte fra naturen gjennom fiske, jakt og sanking. Kanskje noe å tenke på å ta opp. Det hadde ikke vært noe problem å ta jegerprøven. Problemet er heller at jeg er på dyras side, og ville ikke klare å skyte dem. Spise dem blir selvsagt noe annet.
Men nå er det lørdagskvelden. Jeg river meg løs.