Fiskefrikasse og rødgrøt.

Hei
Av og til må vi bare spise fisk. Jeg hadde en pakke torsk i fryseboksen, og nå på slutten av lønna er det greit å kunne handle i frysen. Men hva lager en av en hvit firkant med noe som barn ikke liker? Utrolig nok ga Haugesund Husmorskoles kokebok svaret. Det ble fiskefrikassé, det vil si at en først har smør i gryta, så røtter, jeg brukte gulrøtter og brokolli, så fisken.
Så har en mel og salt og gjentar lagvis. Til slutt slår en fiskekraft eller buljong over. Jeg hadde ingen av delene, så det måtte bli vann, men det smakte veldig godt likevel. Enda er det litt persille igjen i urtebedet, og en kvast over det hele gjorde susen. Det gikk rett hjem hos den yngre generasjon. En fjær i hatten for kokeboka. Jeg kjente hvordan immunforsvaret bare ble kjempesterkt, ingen influensabaselusker behøver prøve seg en gang, langt mindre de svinaktige som herjer nå til dags!

I dag, på lørdag, gjorde vi det lettvint i middagsveien, litt oppvarmet vossakorv som også har ligget i frysen og ventet på en anledning til å bli hentet ut. Nå ble den det og tilberedt med restepoteter og kålrotbiter. Det hele ble toppet med steikt bacon og grov sennep, et helt lite måltid egentlig. Jeg så at min sønn satte pris på litt ordentlig mat før han skulle ut i vennelag. Det er ikke alltid ungdommen har anledning til å sette fram så mye mer enn chips på bordet, så det kan være bra å ha noe vossakorv å gå på.

Jeg ville prøve en hverdagslig dessert, og slo opp rødgrøt i kokeboka. Det var virkelig den enkleste sak av verden å lage. Tre dl rød saft, fire ditto med vann og en spiseseskje sukker. Det som må til uansett fruktgrøttype er potetmel, og til denne saftgrøten kreves litt, så 1/2 dl potetmel oppi. Så er kunsten at alt skal røres ut kaldt, da blir det ingen klumper. Så skal det hele kokes opp og helles i bolle. For å unngå snerk strøes litt sukker på. Vips er desserten klar.

Det er så inspirerende å lage mat på denne litterære måten. Går jeg ikke egentlig inn i en lang tradisjon via Hanna Winsnes' kokebok og Henriette Schønberg Erken til min bestemors lokale variant. Dette er en solid kvinnevitenskap som fortjener å bli holdt høyt i hevd.

Men nå har jeg gjort mitt for i dag.