Eplemos

Hei.
Det har gått noen dager siden jeg sist skrev blogg. Jeg har hatt middagsgjester, og roastbiff med fløtegratinerte poteter stod på menyen. Det ble en fulltreffer, servert med noen av de herlighetene jeg har presentert her. Syltete grønne tomater, syltete pærer og gresskar er ikke akkurat noe en får servert til hverdags lenger.

I dag har jeg bare laget eplemos fordi jeg hadde både 600 gr. epler, 60 gr sukker og 3ss vann tilgjengelig. Mosen ligger nå i panna og venter på å tjene som fyll i en kake som jeg baker når jeg får kjøpt inn mel. Det er ikke alltid en har nok ingredienser i huset, og det blir en umulig oppgave å planlegge nye oppskrifter hver dag. Men Julie Powell må ha gjort det, hun som laget alle Julia Childs over 500 oppskrifter på like mange dager.

An apple a day keeps the doctor away heter det. Men god og sunn mat er også god medisin og burde oppvurderes mer. Kineserne lever etter den filosofien at en skal forebygge sykdom ved riktig kosthold og levemåte, en leges innsats kommer altså i forkant av utviklingen og ikke etterpå, slik den vestlige reparasjonsmedisinen er innrettet.

Jeg kommer plutselig på at jeg egentlig hadde lyst til å skrive særoppgave om folkemedisin i gymnaset. Det var historisk særoppgave den gangen. Jeg leste også noen bøker, men emnet ble for uhåndterlig for meg, så jeg endte opp med å skrive om Leonardo da Vinci. Men folkemedisinen legger også vekt på å forebygge, blant annet var eplesidereddik veldig sunt for en mengde ting, husker jeg. Hvis eddik generelt er like sunt, skulle folkehelsen her i huset være sikret takket være ovennevnte sursyltete produkter.
Så er det lørdagskveld igjen.