Lettvinte horn og syltete rødbeter

Hei.

Etter et langt julebesøk med mye god mat er det ingenting som å komme hjem til tomt kjøkkenskap og slunken lommebok. Heldigvis fantes hvetemel i skapet, og jeg fant en oppskrift som heter Lettvinte horn. Jeg hadde de andre ingrediensene også, nemlig sukker 1ss, bakepulver 2ts, margarin 100gr. og melk 1 1/4dl. Hvetemelet, 250 gr, og alt det tørre siktes sammen, så arbeides (knøs) margarinen inn og melken spes til slutt. Det blir ca. |6 horn og de steikes i 15-20 min i varm ovn.

Noe mer presist er det vanskelig å få ut av den gamle kokeboken, for alt jeg vet refererer den til tiden da vedkomfyr var vanlig. Deigen skulle kjevles ut i tor runde leiver som hver ble delt i 8 snipper som ble rullet ut til horn. Det viste seg at de da ble litt små og tørre i forhold til gjærbakst som hever seg og blir mer luftig. Bakepulver kan være en nødløsning, men det blir ikke helt det samme. Til gjengjeld ble de gode på smak, og ble spist mer som kaker uten noe spesielt på.

Før jul hadde jeg kjøpt noen rødbeter som var blitt liggende i kjøleskapet og vente på sursylting fordi jeg ikke fant krydderet karve som plutselig har forsvunnet fra norske matbutikkers krydderhyller. Da jeg tok turen til tyrkersjappa, kunne han opplyse at krydderet kummin, som er produsert av det svenske Kryddhuset, av mange blir omtalt som karve. Det var karve, og jeg fikk kokt rødbetene og lagt dem på glass med karve mellom lagene og kokende eddik og sukkerlake over. Det er også noe som heter spiskummin, også dette svensk, og anbefalt meg av en svensk dame som var opptatt av vegetariske retter. Så hvorfor er kommin inn i Sverige, mentilsynelatende ut i Norge? Jeg bare spør.

Den obligatoriske ribben

Hei.
Som vanlig før jul ville jeg invitere folk på ribbemiddag. Som vanlig var spørsmålet hvordan få svoren sprø. Dette var tydeligvis ikke noe stress før i tiden, min gamle kokebok nevner ikke svoren med ett ord. Derimot er dette tema i alle moderne oppskrifter. Etter å ha prøvd alle varianter av svoren ned i vann eller ei og hvor lenge har jeg kommet til at det gjelder å passe på, skru temperaturen opp mot slutten og eventuelt bruke grillen. Faren da er ujevn stek og svidde partier, det beste er å få det til uten grillelement, det klarte jeg altså ikke denne gangen, kanskje noen der ute har en garantert metode?

Den obligatoriske ribben.

Prinsefisk.

Hei.
Fint med tips til forvandlingen av en pakke frysetorsk fra en kjedelig firkant til en rett for prinser. Det dreier seg om å trekke fisken i salt vann i 12-15 minutter mens potetene og gulrøttene koker. Så lages lys saus av 30 gr. margarin 1/2 dl mel og 2dl fiskekraft (kokevannet).
En eggeplomme røres inn til slutt sammen med en eggeplomme. Vips oppstår hollandsk saus som ellers bare er å finne i poser fra Toro. Deretter legges fisk, gulrøtter og noen rensete reker på et fat og sausen slåes over. Serveres med poteter og persilledryss.
Bon apétit!

Svinekoteletter og aprikosgrøt.

Hei.
Det er søndag igjen, og jeg hadde koteletter i frysen. I kokeboka står det at jeg skal dele kotelettraden opp i vel fingertykke koteletter. Virkeligheten har liksom blitt en annen, og det dreier seg om å tine kjøttet fort nok. Kotelettene skulle også steikes med griljermel, det dropper jeg. Men det tipset jeg tok var å steike dem sammen med eplebiter og svisker. det begynner å smake av jul. Til fløtegratinerte poteter ble det fortreffelig.

Laget også aprikosgrøt, aprikosene skal ligge i bløt i 1-2 døgn, og kokes opp i bløtevannet, ca. 4dl. Så helles litt saft og potetmelsjevning i, og det hele gis et oppkok.

Kålsalat på en ny måte

Hei.
Til søndagsmiddagen i dag fant jeg en, for meg, ny måte å lage kålsalat på. Det som trengs er en tallerken finsnittet kål, noe jeg hadde. Så skulle jeg varme opp 30 gr. margarin og ha i ett egg sammenvispet med 1/2 s.s. mel, 1 ts. sukker og 1/2 t.s. sennep. Dette helles i en kasserolle og så rørte jeg i mens det tyknet. Samtidig pisket jeg 1 1/2 dl. fløte med noen dråper sitron. Så skulle sausen kjølne før fløten ble rørt inn. etterpå ble kålen rørt inn i sausen.

Frisk og god salat, passer til stekt laks, som vi hadde, men kan nok være godt følge til stekt kjøtt også.
Bon appétit.

Risengrynspudding.

Hei
Det har blitt helg igjen før jeg har fått tid til å lage mat fra Haugesund husmorskoles kokebok. Denne gangen har valget falt på noe som er så gammelt at det til og med var utdatert i min oppvekst på 60- og 70-tallet, nemlig risengrynspudding. Det er tydelig at ris er noe som har vært i det norske kostholdet ganske lenge, og det finnes en del varianter på utnyttingen av rester etter risengrynsgrøten, som har vært vanlig lørdagskost i de tusen hjem. Denne oppskriften handler om å forvandle rester fra lørdag til dessert på søndag, og transformasjonen heter risengrynspudding. Den står i ovnen nå og skal serveres søndag med rød saus til.

Jeg brukte ca 1 dyp tallerk med ferdig kokt risengrynsgrøt, kokte den opp med litt melk og hadde 20 gr. margarin i. Et par dråper sitronsaft ble tilsatt. Så pisket jeg et egg med 2 ss sukker
og rørte inn i grøten. Massen ble helt i smurt og strødd form som stod i ovnen i ca 30 minutter på 200 grader.
God helg!

Råkost

Hei
Det er en del grønnsaker i kjøleskapet, og hva kan være enklere enn å lage råkostsalat. Kål, kålrot og rødbet raspet sammen med sitron og sukker over var veldig godt og friskt.
Da jeg først var i gang fant jeg ut at jeg ville laget italiensk salat. Det er utrolig enkelt og mye bedre enn den som kjøpes i butikken. Revne guklrøtter, kål og eple blandes sammen med skinkebiter eller rester av stek som jeg hadde i dag, og rømme og majones blandes i.
Nydelig og rimelig mat. Mye bedre pålegg en danskepølse og svenskeflesk og mye sunnere!

Kålruletter eller kåldolmar om du vil.

Hei.
I dag laget jeg kålruletter, men det ble litt enklere enn oppskriften fra 50 år tilbake ville ha det. Jeg malte ikke kjøttet med krydder og egg, men brukte innkjøpt farse. Kålbaldene kokte jeg i saltet vann i 10 minutter. Det er morsomt når bladene blir myke og føyelige. Det er en enkel sak å legge litt farse i hvert blad og pakke det inn i et blad. Så legger jeg bare pakken med skjøten ned i gryta og slår kraft over. Sausen venter jeg med til i morgen, den skal også koke i 20 minutter, så da kan det times med potetene.

Det blir muligens ikke så populært hos barna, men her kan jeg lokke med en interteksualitet. Eller rettere sagt en filmreplikk. Da barna var yngre og vi så på filmene om Pippi Langstrømpe var det særlig en scene hvor Tommy og Annika har kommet bort fra Pippi, og de er enormt sultne. De går og fantaserer om kyklingar og - kåldolmar! Det var tider, hvor barna fantaserte om kålruletter, det er tydelig at handlingen utspiller seg før 1970-tallet og pizzaens inntog.
Mangfoldet på matfronten har bare blitt eventyrlig, og det er fint. Men det er også fint å sette pris på norsk tradisjonskost av og til. Så det.

Blomkålsuppe

Hei.
Fint å lage supper når en har kraft i huset. Laget av ordentlig blomkål, purre og selleri. Spedde med kjøtt og grønnsakskraft. Det gjelder det å ikke vanne ut kjøttkraften for mye. Spedde i mel utrørt i smør i gryta. Må nok jobbe litt for å få dreisen på smak og konsistens.
Det var det jeg rakk i kveld

Rislapper

Hei.
Her i huset bruker vi å ha risengrynsgrøt på lørdager, ofte blir det litt rester igjen, og da passer det fint å lage rislapper til kaffen på søndager. For en gangsskyld laget jeg det helt etter boka, og her er ukas oppskrift:
1/2 tallerken risgrøt (rester), 2dl melk, 3 1/2 dl hvetemel, 1/2 ts salt, 1 1/2 ss sukker, 2 egg, ca. 50 gr. margarin. Jeg legger til litt kardemomme for egen regning. Jeg kan garantere for at det faller i smak hos barn og ungdom, dagens stabel forsvant omtrent før de nådde tallerkenen.
Godt med syltetøy eller sukker.

Dypt god natt.

Grønnsaksuppe

Hei.
På en lørdag passer det godt å koke kraft. Det tar mange timer, og en bør være i huset for å passe på at det er riktig temperatur, rett under kokepunktet. Jeg var så heldig å bli dratt ut på tur klokka halv ti, så jeg hadde hele dagen til min disposisjon etterpå. Etter rask gange i marka hadde jeg energi nok til å gå løs på grønnsaksuppa i min gode gamle kokebok. Jeg kokte tre liter kraft av 0,649 kg høyrygg, og brukte ca. en liter i denne suppa som jeg tilsatte ca 100 gram poteter, kålrot, gulrot pluss litt selleri. Jeg skar opp en del av kjøttet som jeg la tilbake i suppa. Resten av kraften og kjøttet gjemmer jeg til noe annet.

Suppe er noe som brukes altfor lite, i alle fall i mitt kjøkken. Jeg hadde en praktikant fra Ukraina som fortalte at de spiste suppe regelmessig i hennes hushold. De kunne til og med ha suppe til frokost, særlig faren hennes likte suppe, og han kunne også ha det med som niste på jobb, så vidt jeg husker. Hun laget bortsj til oss, og den var nydelig, sammensatt av mange grønnsaker i tillegg til den karakterisktiske rødbeten.

Om vinteren passer også suppe godt her i landet. En blir varm innenfra og utover. Ennå er det noenlunde mildt, men før en vet ord av det kan det være godt å ha en suppe på lur.

Fram for suppe nå!

Bønner og flesk.

God kveld.
I dag lagde og spiste jeg en helt ny middagsrett. 250 gr. bacon ble skåret i tynne skiver og halvparten lagt i ildfast form, så ble 175 gram brune bønner (ferdig kokt) lagt oppå, og dekket med resten av baconet. Det hele overøses med 2ss bønnekraft blandet med en ts sirup. Formen ble satt i ovnen på 200 grader og alt var ferdig da potetene var kokt. En frisk salat fulgte til. Det var variasjon i kosten før i tida også, dette hadde et snev av cowboy over seg , og en anelse engelsk frokost (beans on toast). Kystbyer som Haugesund fikk så mange impulser gjennom sjøfarten, så det kan ha påvirket matveien også.

I dag er det ikke alltid så lett å variere ukemenyen. Kollegene mine spør av og til på vei hjem om jeg har et middagsforslag. Når de fire p-er pizza, pølser, pasta og pannekaker er brukt står de litt opprådde. Nå kan jeg altså skilte med en ny bønne og bacon rett.

Men nå venter franskbunken.

kjøtt og bønneragu

Hei.
Til søndags middag ble det altså kjøtt og bønneragu. Brune bønner ble lagt i vann i går kveld og kokt i 45 minutter mens jeg stekte oppskåret kjøtt, løk og sopp som erstattet flesk, men sopp smakte like godt. Da kjøttgryten var ferdig var det nesten synd å helle en masse bønner oppi. Jeg tok omtrent halvparten i gryta, og beholdt resten til en ny oppskrift. Bønneinnslaget minner igjen om tider hvor det var flere munner å mette og maten måtte drøyes. Men det handler kanskje også om at planteproteiner er sunnere enn animalske. Husets kokk er også husets medisiner som i stor grad kan drive forebyggende medisin gjennom sunt kosthold. Selv om jeg vet at barna ikke er så glad i bønner ok jeg sjansen, og de likte det godt. De ga faktisk retten 10 poeng på en skala fra 1-10. En kan også ha godt av å tenke på at bønner er den viktigste middagsingrediensen ved siden av ris for store deler av verdens befolkning. I India for eksempel går det mye i retten "dal" som består av ris, bønner og grønnsaker.

Bønner er også billig mat. I trange tider har det vært viktig å ha noen poser varierte bønner i skapet. Bønner og linser kan også være en god erstatning for kjøttdeig, for eksempel i taco. Med godt krydder smaker det faktisk bedre.

Eplemos

Hei.
Det har gått noen dager siden jeg sist skrev blogg. Jeg har hatt middagsgjester, og roastbiff med fløtegratinerte poteter stod på menyen. Det ble en fulltreffer, servert med noen av de herlighetene jeg har presentert her. Syltete grønne tomater, syltete pærer og gresskar er ikke akkurat noe en får servert til hverdags lenger.

I dag har jeg bare laget eplemos fordi jeg hadde både 600 gr. epler, 60 gr sukker og 3ss vann tilgjengelig. Mosen ligger nå i panna og venter på å tjene som fyll i en kake som jeg baker når jeg får kjøpt inn mel. Det er ikke alltid en har nok ingredienser i huset, og det blir en umulig oppgave å planlegge nye oppskrifter hver dag. Men Julie Powell må ha gjort det, hun som laget alle Julia Childs over 500 oppskrifter på like mange dager.

An apple a day keeps the doctor away heter det. Men god og sunn mat er også god medisin og burde oppvurderes mer. Kineserne lever etter den filosofien at en skal forebygge sykdom ved riktig kosthold og levemåte, en leges innsats kommer altså i forkant av utviklingen og ikke etterpå, slik den vestlige reparasjonsmedisinen er innrettet.

Jeg kommer plutselig på at jeg egentlig hadde lyst til å skrive særoppgave om folkemedisin i gymnaset. Det var historisk særoppgave den gangen. Jeg leste også noen bøker, men emnet ble for uhåndterlig for meg, så jeg endte opp med å skrive om Leonardo da Vinci. Men folkemedisinen legger også vekt på å forebygge, blant annet var eplesidereddik veldig sunt for en mengde ting, husker jeg. Hvis eddik generelt er like sunt, skulle folkehelsen her i huset være sikret takket være ovennevnte sursyltete produkter.
Så er det lørdagskveld igjen.

Sviskekompott

Hei.
Til søndagsmiddag i dag stod biff stroganoff på menyen. Dette er en rett jeg kan huske fra oppveksten, men først da min stemor kom i huset på slutten av 60-årene. Min mor, Kristianiadamen, laget nok ikke noe slikt. I Haugesund Husmorskoles kokebok finner jeg heller ikke denne oppskriften, det var nok noe av det kule og nye som kom inn rundt 70-tallet sammen med noe så eksotisk som brokolli og paprika. På nettet fant jeg mange varianter, alle hadde løk, noen hadde løk og sjampignon og paprika. Min ble enkel, ettersom jeg bare hadde hvitløk i huset, men sausen ble god og jeg hadde ris og grønn salat med ananasbiter i. Det gikk rett hjem. Jeg var spent på om rødgrøten ville falle i smak, og etter et tredjegradsforhør om hva den var laget av, og litt prøvesmaking gikk den ned med melk.

Jeg tenker at i min matlaging har hverdagsdessertene blitt borte. I barndommen husker jeg at det gikk mye i ris og tyttebærsyltetøy med melk, eller flatbrødsoll, altså biter av flatbrød med sukker og melk på. I dag er det sånn etter jobb at en har en nok med å slå sammen en middag på en halv time, å lage dessert i tillegg blir for mye. Men disse hverdagsdessertene tilførte naturlige søtstoffer som frukt og syltetøy, i dag blir det mer til at en velter seg i lørdagsgodt en gang i uka. Jeg har litt sans for en jevnere fordeling av mer naturlig fruktsukker. Så i dag lagde jeg sviskekompott. Sviskene lå i vann natt til i dag, de ble kokt i vannet til de ble møre og tilsatt litt saft, sukker og potetmel. Jeg tenker ikke å skrive kokebok her, så hvis noen ønsker å se detaljene henviser jeg til Haugesund husmorskoles kokebok. Kanskje det går an å google den?
Det må jeg prøve. Så får jeg sette meg til å rette stiler.

Fiskefrikasse og rødgrøt.

Hei
Av og til må vi bare spise fisk. Jeg hadde en pakke torsk i fryseboksen, og nå på slutten av lønna er det greit å kunne handle i frysen. Men hva lager en av en hvit firkant med noe som barn ikke liker? Utrolig nok ga Haugesund Husmorskoles kokebok svaret. Det ble fiskefrikassé, det vil si at en først har smør i gryta, så røtter, jeg brukte gulrøtter og brokolli, så fisken.
Så har en mel og salt og gjentar lagvis. Til slutt slår en fiskekraft eller buljong over. Jeg hadde ingen av delene, så det måtte bli vann, men det smakte veldig godt likevel. Enda er det litt persille igjen i urtebedet, og en kvast over det hele gjorde susen. Det gikk rett hjem hos den yngre generasjon. En fjær i hatten for kokeboka. Jeg kjente hvordan immunforsvaret bare ble kjempesterkt, ingen influensabaselusker behøver prøve seg en gang, langt mindre de svinaktige som herjer nå til dags!

I dag, på lørdag, gjorde vi det lettvint i middagsveien, litt oppvarmet vossakorv som også har ligget i frysen og ventet på en anledning til å bli hentet ut. Nå ble den det og tilberedt med restepoteter og kålrotbiter. Det hele ble toppet med steikt bacon og grov sennep, et helt lite måltid egentlig. Jeg så at min sønn satte pris på litt ordentlig mat før han skulle ut i vennelag. Det er ikke alltid ungdommen har anledning til å sette fram så mye mer enn chips på bordet, så det kan være bra å ha noe vossakorv å gå på.

Jeg ville prøve en hverdagslig dessert, og slo opp rødgrøt i kokeboka. Det var virkelig den enkleste sak av verden å lage. Tre dl rød saft, fire ditto med vann og en spiseseskje sukker. Det som må til uansett fruktgrøttype er potetmel, og til denne saftgrøten kreves litt, så 1/2 dl potetmel oppi. Så er kunsten at alt skal røres ut kaldt, da blir det ingen klumper. Så skal det hele kokes opp og helles i bolle. For å unngå snerk strøes litt sukker på. Vips er desserten klar.

Det er så inspirerende å lage mat på denne litterære måten. Går jeg ikke egentlig inn i en lang tradisjon via Hanna Winsnes' kokebok og Henriette Schønberg Erken til min bestemors lokale variant. Dette er en solid kvinnevitenskap som fortjener å bli holdt høyt i hevd.

Men nå har jeg gjort mitt for i dag.

Havregryn søtsuppe og eplegrøt.

Hei.
Det nærmer seg slutten på måneden, og det stadiet jeg kaller "tom peng pung". For å komme videre med oppskriftene ble det nødvendig å ty til formuleringen "man tager hva man haver". Jeg hadde rød saft, noen rosiner og litt havregryn. Tankene gikk tilbake til den høsten jeg kom flyttende fra Haugesund og begynte i femte klasse på Majorstua skole. Min mor, søster og jeg flyttet inn til min mormor, som bodde i en stor villa ved Frognerparken. Om morgenen kom mormor ned til oss og laget havregryn søtsuppe med rosiner, og jeg syntes det var en nydelig start på dagen. Særlig da det ble vinter, og vinter var det virkelig den gangen. Med varm suppe i magen bega vi oss ut i mørket mellom de store trærne i Frognerparken i retning Colosseum og skolen.

Jeg prøver å gjenskape suppen. Men havregrynene er tatt fra en frokostblanding, og når jeg også skal ha en spiseskje sukker i suppa pluss rosiner blir det litt for søtt. Men godt allikevel. Mange minner kommer tilbake. Vi hadde en hage med mange epletrær og mormor var mye sysselsatt i hagen. Hun høstet frukt og bær, og det stod stadig produkter fra hagen på bordet. En gjenganger var eplegrøten. Den ble brukt til hverdagsdessert, kald og frisk med melk og sukker på.

Da jeg skulle i gang med dagens rett, så jeg at vi hadde epler; potetmel og sukker hadde vi i skapet. Da var det bare å skrelle 500 gr. epler, koke dem opp i 1/2 l vann med 3/4 dl. sukker . Etter kort koketid var eplene møre og jeg rørte ut 1 1/2 ss potetmel i litt vann, trakk grøten av plata og helte i. Så ga jeg det hele et lite oppkok og helte over i skål. Det var ifølge oppskriften viktig å drysse sukker over, så det ikke skulle danne seg snerk.

Så det så. Da gleder jeg meg til hverdagsdessert i morgen.
Takk for i kveld.

Riskrem

Hei
I dag ble det lettvint. Slo sammen rester fra lørdagsgrøten med kremen fra dagens dessert. Det ble riskrem, i tillegg lærte jeg at smaken ble friskere med en halv teskje vaniljesukker. I oppskriften ville de også bruke gelatin, men den kunne spares, hvis kremen var stivpisket. det var den, men gelatin har jeg ikke hatt i huset på årevis. Regner med at det dreier seg om de blanke arkene som danskene kaller for husblass. Det kan ikke ha vært mange ørene å spare på dem, men igjen forteller det noe om økonomien i en husholdning som også var et kvinneanliggende.

I dag laget jeg kebab for første gang i mitt liv. Det ble helt OK, men fulgte bare anvisningene bakpå krydderpakken for shiskebab. Konseptet kan nok forbedres en del.
Lurer på om noen kommer til å lese bloggen min etter hvert. Skal i lall fall fortelle middagsgjestene mine neste uke om den. Så tar de vel en titt i all fall.

Nei, nå er det kveldsnytt alt.

Hei
I dag er det søndag, og jeg pleier alltid å lage noe godt til middag på søndager, som regel blir det dessert også. Godt å ha program. Leste avisa og gikk en tur i skogen, det er flott høstvær og vakre farger. Hadde noen lammekoteletter og bakte poteter liggende. Potetene gjør seg sjølv i ovnen på 200grader. De var store, så de fikk minst halvannen time.

Imellomtiden fikk jeg laget bursdagskake til min sønn og pyntet med krem. Jeg brukte en oppskrift fra et hefte som vi har brukt i mange år. Det er mange fine bilder av ulike kaker til festlige begivenheter. Jeg har aldri laget noe annet enn vafler og rislapper fra Haugesund husmorskoles kokebok. En av grunnene er sikkert at det ikke er bilder av maten, ofte er det bildet som inspirerer til å ta fatt. Datteren min sier at jeg også må ha bilder på bloggsiden min. Hun sier det er andre kjøkkenskrivere som også skriver om mat og som viser bilder av det de lager. Det er noe å tenke på.

Lammekoteletter skulle lages og stelles som oksekoteletter, stod det i boka. Det eneste som skiller framgangsmåten fra det jeg ville gjort selv er at det skulle steke fra 1/2 til 3/4 time under lokk og småsurre i kokende vann. På den måten får en selvsagt god sjy som en kan slå over potetene. Der kommer sausen inn igjen, var det ikke mye mer av det før?Kanskje det ikke var så mye tilbehør til maten, så det ble ekstra viktig å ha saus på potetene. Ellers ville jeg bare stekt i smør og kanskje brukt litt kortere tid.

På søndager bruker jeg også et annet servise enn ellers i uka. Det er noe med å markere en viss høytid. I min barndom husker jeg at vi også kledde oss finere, og at noen av barna i gata kom hjem fra søndagsskole i finstasen og med en liten bok, hvor det var klistret inn gullmerker. Slike bøker hadde ikke vi i vår familie. Det er en journalist fra Haugesund som har skrevet en bok fra den gaten vi vokste opp i. Boka heter Sjetongane i gatå. Kan ikke huske at han har noe kapittel om søndagsskole og finstas, men det var jo en del av bildet. Ikke skrev han om søstera mi og meg heller, bare at det bodde noen unger lenger borti gata som bare var noen små "dretungar", det var vel oss det da.

Men folk flest gikk tur, eller syklet rundt Djupadalen og kom hjem til steik og surkål, som kanskje var det vanligste. Steik er det sjelden jeg har på søndager, men i boka finnes dyresteik, steikt høne, steikt kalkun, kalvesteik, steikt kanin, oksesteik, pinnesteik, svinesteik, svineribbe og steikt tiur. Det kan bli mye god mat på søndager framover.

Fortsatt god søndag.

Poires belle hélène på norsk

Hei
I dag er nettet så treigt at jeg må skrive inn i et worddokument og lagre det. I tillegg til at jeg får trening i matlaging vil jeg også trene meg i skriving. Det er noe med å la fingrene løpe på tastaturet hver dag. Jeg vil jo også skrive faglitteratur innen filologi, men har liksom ikke kommet helt i gang med det. Å skrive om kjøkkenets realiteter faller meg foreløpig lettere.
Så til saken, dagens oppskrift er ”pærer, sursyltet. Oppskriften gjenspeiler tider, hvor frukt var noe som handlet om sesong og tilgang i hagen eller på landet. Folk har sikkert plukket pærer og spist som gale i sesongen, og så sursyltet for å ha tilbehør til andre retter utover vinteren. Det er mye eddik og sukker i laken, og kanel og nellikspiker som gir juleaktige assosiasjoner. Pærene smakte godt, men det kan umulig være dessertpærer som er lagt i en så syrlig lake. Jeg tenker på den gangen jeg kom fra Frankrike og laget ”Poires belle Hélène” til dessert for hele familien. De ble også kokt opp, men lagt i vin så vidt jeg husker.

Nå har jeg tre sursyltete produkter å sette fram til familiemiddagen om noen uker, tomater, gresskar og pærer. Jeg gleder meg til å lage resten av middagen. Det blir roastbiff med rundstekt småløk og fløtegratinerte poteter. Håper alt det sursøte passer til. Jeg må også tenke ut en dessert fra kokeboka. Helst noe som kan lages på forhånd, så det ikke blir så mye stress på en alminnelig onsdag. Har tenkt litt på bordet også. Det kan bli fint å legge på lys duk, og pynte med servietter i høstfarger, høstlige blomster og lys. På dagsrevyen i kveld var det en reportasje om noe som heter hjertevarme, hvor alle helgens dag ble feiret med lys, hjerter og engler visstnok et sted i Bærum. Det var en dame som hadde mistet mannen sin som hadde startet det for å bearbeide sorgen.

Jeg tenker på at det nå er ett år og to dager siden han jeg trodde skulle være min livsledsager døde. Han er borte fra mitt og barnas liv nå, og vi har strevd oss igjennom dette året. Ennå gjenstår å dra til hans hjemby, hvor vi stedte ham til hvile i fjor, for å besøke graven. Han var også så glad i å lage mat, og ofte hentet han ingrediensene direkte fra naturen gjennom fiske, jakt og sanking. Kanskje noe å tenke på å ta opp. Det hadde ikke vært noe problem å ta jegerprøven. Problemet er heller at jeg er på dyras side, og ville ikke klare å skyte dem. Spise dem blir selvsagt noe annet.
Men nå er det lørdagskvelden. Jeg river meg løs.

Og så ein liten persillekvast!

Hei.
I kveld ble det seint før jeg kom i gang med kokeboka. Det måtte bli en liten sak, valget falt på "persillesmør". Det har nettopp kommet rim på marken, så det passet å klippe ned den siste persillen, 1/2 dl vann og 100 g margarin hadde jeg. Hundre gram margarin er nokså mye. I dag ville jeg aldri brukt så mye smeltet smør, selvfølgelig ble det drøyd litt med vannet, men det er tydelig at det var greit med mer smør før. I min husholdning bruker jeg lite smeltet smør, det blir bare til fisk. Da passer det jo å dra fram blåkveita fra frysen og la sausen plaske over til middag i morgen.

Skjønner godt at Ingrid Espelid gjorde persillen til sitt varemerke. Det er en herlig kryddergrønnsak, og så frisk den ser ut. Må gjengi diktet til Inger Hagerup:

Lille persille i hagen står,
lysegrønn kjole og krusete hår.
Hvorfor så stille, lille persille.
kanskje du ville
på ball i år?

Ja, kanskje var det tida både for lille persille og kjøkkenskriveren.
God natt.

God kveld.
I dag ble to oppskrifter unnagjort. Vi hadde pølser til middag og jeg lagde potetmos på gamlemåten. Varmet opp melk og smør som det stod i oppskriften, ellers gikk dette på rutinen. Mange av halvfabrikata i butikkene er fine å bruke til hverdagsmiddager, men jeg setter aldri mine bein i en pakke potetmos. Der går grensa.

Jeg gjorde ferdig de syltede gresskarene. Sursøt lake ble kokt opp med hel ingefær. Da jeg hadde slått alt over på norgesglass så det ut som gresskarene som ble satt på bordet i min oppvekst, men disse amerikanske halloweengresskarene er grovere og mer trevlete i fruktkjøttet og det blir nok ikke helt det samme. Det er jo ikke sånn at syltete gresskar heller er noen nasjonalrett som er tradisjon over det ganske land, faktisk er det nå kanskje mer fremmedartet enn mange av de rettene våre nye landsmenn har bragt med seg. Da min eks mann spiste middag for første gang i mitt barndomshjem komplimenterte han vertinnen med de gode kålrabibitene, noe som vakte allmenn munterhet. Det var tydelig at syltede gresskar ikke var noen nasjonalrett i Fredrikstad heller.

Under kapittelet sylting, hermetisk nedlegging finnes det en del ord som har gått ut av bruk og som jeg for min del ikke har noen referanse til. Hva er for eksempel portulakk, eller asier? Her må jeg gjøre litt research. Syltete rødbeter blir noe annet. Dem finnes det mange varianter av i ferdige krukker, men når jeg tenker meg om er det lenge siden jeg har sett hele rødbeter i grønnsaksdisken. Hvis jeg fortsetter med å sylte og hermetisere må jeg kanskje ta meg en tur i nærbutikkene og se på utvalget av frukt og grønt.

I boka stå det en oppskrift på sursyltete pærer. Lurer på om dette var dessert eller ble brukt ved siden av kjøttretter, det er vel bare å lage det og smake seg fram til bruksområdet. Dagens kokebøker har rikelig med bilder i farger hvor maten er anrettet med tilbehør. Det blir også en slags bruksanvisning for de som lager den. eldre kokebøker som Haugesund husmorskoles kokebok er helt uten bilder, slik at den hviler tungt på leserens antatte kunnskaper om konteksten. Spørsmålet er om ikke en slik bok burde suppleres med dybdeintervjuer av informanter som også kunne vise i praksis hvordan rettene skulle settes sammen. Var ikke dette egentlig en knall ide for et prosjekt?

Dette må jeg sove på.
Mer i morgen.

Fra syltede grønne tomater til the great pumkin.

Hei.
Det nærmer seg halloween og jeg har sett noen enorme gresskar i butikken. Hvorfor ikke lage en ny oppskrift, samtidig som jeg huler ut et flott gresskar som barna kan bruke i feiringen av halloween? Fra oppveksten husker jeg syltede gresskar mest som følge til fiskesuppe. Det ga en god syrlig smak på den ellers så milde suppen. Jeg holder meg til syltede grønnsaker foreløpig, det passer med sesongen å legge ting på glass.

Som sagt så gjort. Gresskaret veide 6 1/2 kilo og det tok sin tid å rense ut kjøttet. Da steiner og det trådete partiet i midten var tatt ut stod jeg igjen med ca. en kilo gresskarkjøtt, og verdens fineste gresskar som jeg skar ut øyne og munn på. Det innbragte en klem fra min datter på 13.

Tankene vandrer til høsten 1975 da jeg bodde i Frankrike og gikk på Institut pour les étrangers
i Tours. Jeg traff en haug amerikanere og ble bedt på mitt første halloweenparty. Det var altså høsten 1975 og jeg hadde levd et helt liv i lykkelig uvitenhet om denne typen festligheter. men det ble morro, en slags karnevalsfest, hvor det opptrådte froskemenn, engler og en norsk budeie. Det var vel neppe noen der som hadde sett det før. Denne festen ble opptakten til et livslangt vennskap med en av deltakerne som jeg traff seinest i sommer. To andre giftet seg seinere og fikk barn, kanskje er de gift ennå. Der har jeg mistet tråden.

De oppskårne gresskarbitene ligger i en stor bolle på kjøkkenbenken. I oppskriften står det at de skal ligge i like deler vann og eddik til i morgen. Like greit, for som lektor er det alltid en kveldsøkt som skal gjøres, og jeg har alt skjøvet den ut noen timer. Jeg har en mistanke om at det ikke var denne typen Disneygresskar som ble brukt i min barndom. Var de ikke litt avlange og lysere gule? Kjøttet var heller ikke så grovt og trevlete som dette, men det får duge. Jeg får besøk fra Haugesund snart, så jeg får be om en sakkyndig uttalelse fra damen, som er meget vel bevandret i tradisjonelle oppskrifter.

Hørte to damer i dag som snakket om filmen "Julie og Julia", de syntes den var så god og Meryl Streep spilte så godt. Det gjorde hun også, damen hun spilte fant sin livsvei bare ved å spørre seg selv om hva hun likte å gjøre. Svaret var "å spise", og på den konklusjonen startet hun opp en karriere som skulle gjøre henne til hele Amerikas Ingrid Espeli. Sånn er det når en følger sin indre stemme, og magefølelsen, bokstavelig talt.

Spurte jeg meg selv om hva jeg likte å gjøre? Eller tenkte jeg på hva som var fornuftig, og innbringende. Svaret er litt uklart. Får tenke på det.
Ha det så lenge.

Husmorskolen som privatist?

Hei.
Så er kjøkkenskriveren i gang igjen. Siden sist har jeg tenkt at det kunne være morsomt å melde seg opp som privat privatist, og ta husmorskolen hjemme, med meg selv som ansvarlig for opplæring, evaluering og sertifisering. I all fall kom jeg igjennom en oppskrift i dag også.

Det er høst og jeg har tatt inn de siste tomatene fra hagen. Jeg pleier alltid å ha tre tomatplanter i sørveggen, og i år har det myldret fram små cherrytomater etter at de store tomatene er høstet. Det slo meg at jeg kunne bruke kokeboka til å få noe ut av dem og slå to fluer i en smekk.
Haugesund husmorskoles kokebok har en oppskrift som heter "Grønne tomater."

At syltede grønne tomater ble satt fram husker jeg fra barndommen, da det var en selvsagt ting at kjøtt ble fulgt av slikt grønt voksent tilbehør, som barna overså, men som skulle være der. Tomatene var også et slags coffetable tema, hvor oppskriftene var gjenstand for mye snakk blant kvinnene i laget. Min bestemor var en slags autoritet på området og svigerdøtrene ble i tur og orden satt inn i hemmelighetene. I dag ble det min tur, og som autodidakt minst 30-40 år etterpå slår det meg hvor raus en var med sukkerbruken før i tiden. Laken bestod av 1dl eddik, 1/2 dl.vann, 500-600 gr. sukker og 1 stang vanilje. Da de små tomatene mine i alle sjatteringer fra grønt via orange til rødt forsvant ned i glasset med den tykke sukkerlaken, slo det meg for en forskjell en slik smaksbombe kommer til å gjøre neste gang jeg serverer kjøtt. Gleder meg alt.

Da jeg var på butikken for å handle vaniljestang slo det meg også at jeg aldri har sett syltede tomater i noen kulør i norske butikkhyller. Dette er altså et lokalt matkulturelt uttrykk, som det spørs om folk lenger holder i hevd, til og med i Haugesund. Min sønns bursdag nærmer seg. Han ønsker seg kebab i pitabrød. Det skal han få med glede, men det er en ennå større glede å prøve seg i ny matkunst når en kan innlemme denne i eldre tradisjoner.

Striden mellom Wergeland og Welhaven blir så merkelig fjern. Dessuten hevder Spenn,den nye læreboka vi bruker etter kunnskapsløftet, at stridighetene dem imellom egentlig var en skinnuenighet. Det har lenge ant meg. De elsket bare å hate hverandre, begge var prestesønner, velutdannete, poeter, politikere, språkentusiaster. Begge var knyttet til den vakre Camilla og konverserte i de dannete salonger. De brukte begge norvagismer i sine dikt, så hva er poenget med å hausse opp denne konflikten? Antakelig for å ta bort oppmerksomheten fra den virkelige konflikten som var Ivar Aasen mot røkla. Men det morsomme er jo at han selv aldri ville tvinge sitt forslag til nytt norsk språk på noen. Da han hadde skrevet sine tekster var han ferdig med saken. Omtrent som forfatterne av Haugesund husmorskoles kokebok. Det blir opp til oss om vi vil ta forslagene i bruk. Boka er forresten skrevet på bokmål, med hunkjønn på-a i bestemt form entall, eks. "safta."
Jeg gir meg for i kveld.

Å komme i gang

Hei

Her om dagen var jeg på kino og så "Julie og Julia". Det satte i gang noe i meg, for da jeg skulle handle før helgen falt valget på noe så gammeldags som bibringe, og før jeg visste ordet av det lå "Haugesund husmorskoles kokebok" på kjøkkenbenken og jeg var i gang med å lage søndagsmiddag med gulrøtter, persillerot og kålrabi. Jeg toppet det hele med sursøt løksaus, noe jeg husker min eks svigermor fra Fredrikstad laget, men som jeg aldri selv noen gang har produsert. Resultatet ble brukbart, og mine to barn på 16 og 13 syntes det var greit, selv om det er taco, spagettiretter og pizza som er sikre fulltreffere hos dem.



Nå sitter jeg med kokeboka foran meg og teller oppskrifter, det er ca. 570 av dem, hvis jeg skulle lage en hver dag ville det ta meg rundt ett og et halvt år å komme igjennom boka. På den annen side skulle det være mulig å lage flere ting til samme rett. For eksempel skulle "Brødterninger, brunte" være en grei sak å komme igjennom.



At brunte brødterninger i det hele tatt står som oppskrift i en kokebok forteller om en tid hvor all ting ble utnyttet. Å gå igjennom boka, ville også være en tidsreise hvor gamle verdier og tenkesett ble utforsket. Boka heter Kokebok for elever ved Haugesund husmorskole og er utgitt i 1973 av Haugesund Avis Forlag. 1973 var det året jeg var russ, og boka ble kanskje anskaffet som en utrustning på vei ut i den store verden. Under tittelen står det 19. utgave, tallet 78 tusen, som står på samme linje, refererer antakelig til det samlete antall solgte eksemplarer i 1973.



Min bestemors eneste utdanning etter skolegangen var denne husmorskolen. Hun gikk på det gamle gymnaset, og i annet trinn ble hun hørt i striden mellom Wergeland og Welhaven. Hun strøk med glans, og gikk rett hjem til foreldrene og spurte om hun kunne få slutte og begynne på husmorskolen i steden. Det fikk hun lov til og angret aldri siden. Siden jeg selv til daglig underviser i videregående skole og striden mellom Wergeland og Welhaven står på planen neste fredag, er det interessant for meg å følge min bestemors prioriteringer. Det bragte henne et livslangt ekteskap og et firma som hun drev opp sammen med min bestefar. Selv er jeg lektor og alenemor med to brutte samliv bak meg.

Nok for i kveld.
Hadet så lenge.